Kapittel 3 - lærebok (2017)

3.1.1 Japan, USA, Canada og Sverige er rike land. De andre er fattige.

3.1.2 a) I 1972 holdt FN en miljøvernkonferanse kalt «En jord». Landene forpliktet seg til å følge FNs miljøvernprogram.

b) Bekjempe fattigdom og klimaendring

3.1.3 Noen forslag: Olje og gass, mineraler i fjellet, vannkraft og skog.

3.1.4 a)  Kunnskap om hvordan ulike ting vi mennesker gjør er viktig for naturen, kan være avgjørende for om naturen klarer seg. Et eksempel: Økt CO2 til luften fører til sterkere drivhuseffekt og varmere klima. Det er også viktig å vite hva vi ikke vet sikkert, slik at vi kan tenke «føre var». Alt dette har betydning for de menneskene som kommer etter oss.

b) Kunnskap om naturen og kunnskap om sammenhenger i naturen. Dette får vi fra f.eks. skoler og studiesteder og fra nettsteder vi kan stole på, som naturvernorganisasjonene og staten sine nettsteder.

3.1.5 a)  Fossile energikilder er dannet av noe som har levd for lenge siden, som planter og dyr. Eksempler er olje, gass og kull.

b)       Sol, vind, bølger, tidevann, jordvarme.

c)       Planter og dyr – og fornybare energikilder.

3.1.6    Skog, jord til dyrking, bruk av søppel. Utvinning av mineraler kan også gjøres på ulike måter. Sørg for at naturen ikke skades.

3.1.7    Se side 43, der det står midt på siden.

3.1.8    Vi bruker av naturen og verden fortere enn den klarer å bygge seg opp igjen. Søk på «world overshoot day» og les mer.

3.1.9    Da vil vi hele tiden bruke dobbelt så mye som vi har, dvs. 2 jordkloder per år.

 

3.2.1    Se på etiketter, søke på internett, lese aviser.

3.2.2    Å produsere kjøtt krever i snitt 10 ganger mer energi og plass en å produsere plantekost. Mer kjøtt-spising er ikke bra for den bære kraftige utviklingen

3.2.3 a) Mat som er laget i det området man bor, kalles for kortreist.

b) Gir arbeidsplasser og inntekter i nærmiljøet, bruker ikke mye energi og gir utslipp i forbindelse med frakt.

3.2.4    Vi vet at det ikke er bra å kaste plast og annet avfall i havet, eller der det kan havne i havet til slutt. Vi vet at bruk av olje, gass og kull øker temperaturen på jordkloden. Vi vet at det kan ta slutt på mange metaller, om vi ikke resirkulerer det. Kommer du/dere på mer så er det fint.

3.2.5    Klærne lages der siden lønningene er lave. Da blir det billigere produkter, både for oss forbrukere og mulighet for å tjene mer for butikkene. Råvarene er kanskje også billigere.

3.2.6 a) Ordet etisk forteller om det som er rett. Etisk handel eller rettferdig handel gjør at de som produserer for salg får en fornuftig og rett pris for varene sine.

b) Søk på nettet, gjerne hos organisasjoner som er opptatt av dyrenes velferd.

3.2.7 Press fra enkeltpersoner og fra myndigheter og organisasjoner. Bedrifter som produserer miljøvennlig får positiv omtale i media og mellom oss mennesker. Det kan kanskje føre til øket salg?

3.2.8    Finne ut hvilke arter det gjelder og selvsagt unngå å kjøpe noe fra disse. Engasjere deg i organisasjoner, prate med mennesker om dette og skrive på nettsider, aviser, blader …. Og sikkert mye mer du kan komme på.

3.2.9    Det greieste er å gå inn på fairtrade sine nettsider, da finner du den nyeste oversikten.

3.2.10 En forbruker er en som kjøper. Dersom ingen eller få kjøper en vare, må produsenten tenke seg om - hva er årsaken, og enten slutte å produsere varen, eller finne en annen måte å produsere eller selge varen på. Dersom folk fleste velger rettferdige varer, vil produsenter og forhandlere satser mer på å selge slike varer. Kommer du/dere på noe mer til denne oppgaven, så er det flott.

3.2.11  Følge med på nyhetene, melde seg inn i organisasjoner som jobber for dyrevelferd, skrive i aviser og på nett, snakke med andre mennesker.

 

3.3.1 I 2016 var avfallsmengden fra husholdningene 433 kg per innbygger i Norge.

3.3.2    Det er som for bruk av energi, at vi blir rikere og at det stadig kommer nye produkter som vi ønsker å kjøpe, og da kvitter vi oss med det gamle. Det er også dyrt å reparere, så da kaster vi heller og ”sparer penger”. Men de siste årene har ikke søppelmengden fra husholdningene øket mer. Det er positivt.

3.3.3 Da varer ressursene lenger og vi unngår avfall som forurenser.

3.3.4 a) Panteordninger, returpunkter, søppelsortering, avslag i søppelavgifter om vi sorterer osv.

b) Der kan vi kjøpe brukte ting.

c) Vi kan velge å kjøpe brukt, dvs. gjenbruke – istedenfor å kjøpe nytt, og bruke mer ressurser.

3.3.5 Tenk selv

3.3.6 Tenk selv

3.3.7 Noter ned – og jobb gjerne sammen med noen.

 

3.4.1 Vi lever et liv i velstand.

3.4.2 Gjennomsnittlige tall: Elektriske apparater 22 %, oppvarming av rom 66 %,

oppvarming av vann 12 %

3.4.3 ENØK = energi økonomisering. Energisparende tilltak reduserer det totale energiforbruket i hjemmet.

3.4.4 a) 70-80 % er fra elektrisk strøm

b) biomasse, fjernvarme, varmepumper

3.4.5 a) Vi har fjell og vi har mye nedbør.

b) Figuren viser vannet kretsløp, fra havet der det fordamper opp i luften, til det regner ned over land og kan brukes til å produsere vannkraft – før det havner i havet igjen

3.4.6 a) Søk på internett. Norge bruker totalt ca. 150 TWh (2016) i løpet av ett år.

b) Norge bruker mer elektrisk strøm enn mange andre land pga klimaet. Vi bruker mye strøm til oppvarming av bolig, elektriske apparater og oppvarming av vann. Industrien bruker også mye elektrisk energi.

c) T står for terra, som betyr billion (en million millioner) kilowattime. TWh - 1 terrawattime er en milliard kilowattimer. (1000 000 000 kWh) Det er lik energibruk fra 40 000 eneboliger i løpet av ett år.

3.4.7 Karbondioksid, CO2, fører til global oppvarming. Svovelgasser, bl.a. svoveldioksid, SO2 fører til sur nedbør og noen får også problemer som astma og andre luftveisplager av disse gassene.

Nitrogenoksider, NOX fører også til samme problemer som SO2.

3.4.8 Mer bruk av elektriske biler og hydrogenbiler, kjøre kollektivt.

3.4.9 Gass kan bl.a. brukes til oppvarming, matlaging og lys. Vet du om flere bruksområder?

 

3.5.1     1F, 2B, 3I, 4G 5A, 6D, 7C, 8H, 9E