Kapittel 6 - lærebok (2017)

6.1.1 a) Fordøyelseskanalen og fordøyelseskjertelen

b) Fra munnen gjennom svelget og spiserøret til magesekken. Fra magesekken til tynntarmen hvor oppdelingen av næringsstoffene blir gjort ferdig og disse blir sugd opp i blodet. Resten går videre til tykktarmen hvor vann og salter blir sugd opp og overført til blodet.

Til slutt ender restene i endetarmen der enda mer vann blir sugd opp.

6.1.2 a) Ved hjelp av blodet

b) De ender som avføring i endetarmen

6.2.1 a) Karbohydrater, fett og proteiner

b) Karbohydrater spaltes til monosakkarider, fett spaltes til glyserol og fettsyrer og proteiner spaltes til aminosyrer.

6.2.2 a) Den blir delt i mindre biter. Spyttet gjør at maten blir bløt og det dreper bakterier. Polysakkarider blir spaltet til disakkarider.

b) Fordi det blir dannet mer spytt slik at maten blir bløtere og lettere å svelge. Flere bakterier kan også bli drept når det blir dannet mer spytt.

6.2.3 a) Spyttet gjør at maten blir bløt og det dreper bakterier.

b) Fordi det blir lettere å svelge den. I tillegg blir overflaten større slik at spyttet kommer bedre til.

6.2.4 a) Til disakkarid

b) Fordi et disakkarid bare består av to seksringer og derfor kun må deles en gang til. Et polysakkarid består av mange seksringer og må derfor deles mange ganger for å bli til et monosakkarid.

6.2.5 a) Spaltingen av proteiner begynner og maten blir mer tyntflytende. Dessuten dreper magesaften de fleste bakterier som følger med maten.

b) Rundt 1 liter hos voksne

c) Fra en til fire timer

6.2.6 a) Flere kryssende lag med kraftige muskler.

b) Å trekke magesekken sammen på langs, på tvers og på skrå. Slik blir maten grundig eltet og enda mer finfordelt.

6.2.7 a) Saltsyre og et slim

b) Fordi dette slimet beskytter slimhinnen slik at ikke saltsyra etser hull på magesekken.

6.2.8 a) Saltsyre, protein og vann

b) pH 1-2

c) Å drepe bakterier og sørge for at enzymer fra spyttet slutter å virke.

6.2.9 a) Proteiner b) Pepsin

c) pH 1-2

6.2.10 a) Å hindre maten i å komme tilbake til spiserøret

b) Portneren slipper maten porsjonsvis ut til tynntarmen. Den åpner seg når bukspyttet har nøytralisert den sure magesaften og lukker seg igjen, før den slipper ut en ny porsjon mat fra magesekken.

c) Se s. 118 i læreboka

6.2.11 a) De første 25–30 cm av tynntarmen

b) Fordi den er omtrent 12 fingerbredder lang

c) Karbohydrater blir spaltet fra polysakkarider til disakkarider og videre til monosakkarider.

Proteiner blir spaltet til enklere proteiner.

Fett blir spaltet til glyserol og fettsyrer.

6.2.12 a) Ved hjelp av det glatte muskelvevet og peristaltiske bevegelser.

b) Disakkarider og enklere proteiner

6.2.13 a) Finfordele fettet

b) Å nøytralisere den sure magesaften og tilføre proteiner som er nødvendige

for at fett, proteiner og karbohydrater skal spaltes.

6.2.14 a) Omtrent 1,5 kg

b) Øverst til høyre i bukhulen

c) Produsere galle, bygge om aminosyrer og sette dem sammen til proteiner, sette sammen monosakkarider til glykogen og spalte dette igjen når kroppen trenger energi, lagre vitaminer og jern, bryte ned legemidler og giftstoffer.

6.2.15 a) Fordi vann og salter blir sugd opp.

b) Å holde andre bakterier unna og å produsere K-vitamin

6.2.16 a) K-vitamin

b) For at blodet skal kunne koagulere seg slik at en blødning kan stoppe.

6.2.17 a) Omtrent 15 cm

b) Suge opp enda mer vann slik at innholdet blir enda fastere og å lagre avføring.

 

6.3.1 a) Blodet, blodårer, hjertet og lymfesystemet

b) Overflødig væske og fett fra tarmene

6.3.2 a) Fordi den er foldet ut og inn

b) Tett i tett med tarmtotter

c) For det da blir større overflate slik at næringsstoffene mer effektivt blir sugd opp av blod- og lymfeårer

6.3.3 a) De følger med blodet fra tynntarmen og ut til cellene

b) Se tegning s. 121 i boka. De spaltede næringsstoffene blir sugd opp gjennom tarmtottene og over i blod- og lymfeårer ved hjelp av spesielle celler i veggene på tarmtottene. Disse cellene kan åpne og lukke seg slik at monosakkarider, glyserol, fettsyrer og aminosyrer kan passere.

 6.3.4 a) Det blir omdannet til karbohydratet glykogen eller fett.

b) Ved å hente fram glykogen fra leveren og gjøre det om til druesukker igjen.

c) I muskler og fettvevet

d) Fordi «søtsaker» består av karbohydrater. En del av disse karbohydratene vil bli omdannet til fett i leveren.

6.3.5 Det blir spaltet til glyserol og fettsyrer som passerer gjennom tarmveggen og over til blod- og lymfesystemet.

6.3.6 a) De spaltes til aminosyrer som føres med blodet til leveren og derfra til muskelceller og andre celler.

b) Ved å forbrenne proteiner som druesukker dvs. i reaksjon med oksygen.

6.3.7 a) 20

b) Det er de 8 aminosyrene kroppen ikke kan lage selv, og som vi derfor må få tilført gjennom maten.

6.4.1 -

6.4.2 a – 5

         b – 1

         c – 7

         d – 2

         e – 4

         f – 3

         g – 6

6.4.3 I munnen deler tennene maten i mindre biter, mens tunga flytter maten rundt. I magesekken blir maten grundig eltet og enda mer finfordelt. Magesaft inneholder saltsyre og proteiner, som sammen dreper bakterier og bryter ned enzymer. I tolvfingertarmen tilsettes galle og bukspytt. Galle finfordeler fettet, bukspyttet nøytraliserer syre og inneholder forskjellige enzymer som spalter fett, proteiner og karbohydrater. I tynntarmen blir oppdelingen av næringsstoffer gjort ferdig.

6.4.4 For eksempel svelg, tarm, munnen, blodet, spiserøret, rektum, enzym, vann, tarm, galle, spytt,