Kapittel 2 Lærebok (2013)

2.1.1 Et økosystem kan være skogen bak blokken, tjernet på vei til skolen og skråningen nedenfor fotballbanen.

2.1.2 Et næringsnett er veist i figuren på side 24. Et næringsnett viser hvordan de levende organismene påvirker hverandre, samtidig som de blir påvirket av de ikke-levende delene.

2.1.3 Individ er et enkelt dyr eller en enkelt plante.

Art er individer som ofte likner på hverandre, og som kan få avkom med hverandre.

Populasjon er individer av samme art som lever i et bestemt område.

2.1.4 Fødsel, død, utvandring og innvandring.

2.1.5
a) positiv vekst - det blir flere individer i populasjonen

b) stabil populasjon

c) negativ vekst - det blir færre individer i populasjonen

2.1.6 Ordene fødselsrate og dødsrate er ikke nevnt i boka, men ved bl.a. å søke på Internett finner du ut at fødselsrate betyr antall fødte per 1000 per år og dødsrate er antall døde per 1000 per år.

2.1.7 Vi hogger skog, vi jakter og vi bygger byer og veier, slik at levegrunnlaget for dyr og planter forandres. Vi kan også bidra til at populasjoner øker, ved at vi verner og freder arter.

2.1.8 Bruk fantasien. Noen mulige forhold er jakt, verning, andre arter, bygging, nye arter som kommer til, klimaendring (varmere eller kaldere, tørrere eller våtere).

2.1.9 Noen av faktorene over påvirker dødelighet. Sykdommer og stress på grunn av store populasjoner er også med og påvirker dødeligheten.

2.1.10 Antall individer går ned. Hvis vi fisker store fisk i garnet, men ikke de små vil det ikke være fisk som kan yngle nye fisk. Populasjonsveksten kan stoppe opp.

2.1.11
a) Temperaturen øker, det blir lysere og vannet har fått tilført næring fra elvene som renner ut i havet.

b) Dyreplanktonet lever av planteplanktonet. De må jo ha mat før de begynner å formere seg.

c) Det kan tyde på at dyreplanktonet har spist opp mye av planteplanktonet.

d) Når det blir mindre mat, reduseres mengden dyreplankton. Da kan det bli mer planteplankton (fordi de ikke blir spist så mye) – og det kan igjen bli mat for mer dyreplankton. En annen faktor er at om høsten regner det mye, og elevene fører mye vann med ny næring ut i havet.

 

2.2.1 Konkurranse gjør at de best tilpassede individene og artene klarer seg best og har størst sjanse til å få avkom. Disse vil da klare konkurransen enda bedre enn foreldrene og slik øke muligheten for overlevelse.

2.2.2 Vi trenger plass til alt vi bygger (byer, veier, flyplasser…) og vi trenger mat (for eksempel mat og fiske) og vi bruker naturen i fritiden vår.

2.2.3
a) Det er arbeidsomt å ta seg av ungene, men samtidig vil slik ”yngelpleie” øke sjansen for at ungene overlever. Mennesker, ulver, rever, hunder er dyr som har yngelpleie.

b) Mange typer fisk og insekter lager mange unger og så får de klare seg selv. Da må de få mange unger, slik at selv om de fleste dør av ulike årsaker, så vil i alle fall noen få klare seg. Torsk og sild får mange unger. Fluer og mygg også.

2.2.4 Søk på Internett så finner du mye om fjellreven og rødreven. Der finner du bl.a. at de konkurrerer om plass og om en del typer mat. Fjellreven er den minste og svakeste av de to, og vil ofte måtte gi seg i konkurransen. Den har heller ikke så mange ulike typer mat som den spiser. Klimaet er i ferd med å endre seg, bl.a. ved at det blir varmere i fjellet. Det gjør at rødreven stadig oftere klarer seg i områdene som fjellreven tidligere hadde for seg selv.

2.2.5 Søk gjerne på Internett og finn informasjon om kaninene i Australia. Hovedårsaken til at de klarte seg så bra, var nok at kaninene hadde få eller ingen naturlige fiender i Australia.

2.2.6 Når det blir mange bier i en bikube, vil det blir dannet flere dronninger. De tar med seg en flokk arbeidsbier, utvandrer og slår seg ned et nytt sted.

2.2.7 Planter flytter seg med frø på ulike måter. Bl.a. ved vind, med dyr og på rennende vann. Vi mennesker er også med på å flytte planter, bl.a. ved at vi tar avleggere eller hele planter og enten planter dem et nytt sted, eller vi mister dem ved uhell i naturen.

 


2.3.1 Det kan være årstidene, konkurranse, værforhold, påvirkning fra mennesker og mye annet. Se også eksempelet i oppgave 3.1.6

2.3.2 De tre kurvene viser henholdsvis ukontrollert vekst (J-kurve), vekst mot bæreevne (S-kurve) og sykliske svingninger (M-kurve).

2.3.3 Vannet fiskene lever i har mat og plass til et maksimalt antall fisk. Blir det for mange fisk øker konkurranse om mat, plass og partner. Populasjonen vil ikke øke lengre, men har nådd sin bæreevne. Andre faktorer som f.eks. forurensning kan senke vannets bæreevne.

2.3.4 Bæreevnen er vanligvis nådd når antall individer i et område ikke øker mer.

2.3.5 Vi har redusert bæreevnen for sel og mange typer hval ved at vi fisker fisk. Når vi planter granskog, vil det komme lite lys ned til skogbunnen. Det reduserer bæreevnen til mange typer planter og dyr.

2.3.6 Se de samme oppgavene som nevnt over. I tillegg så fjerner vi de plantene og dyrene som konkurrerer med oss om maten. Bl.a. er det lite rovdyr i Norge, og i åkrene luker vi eller bruker sprøytemidler for å holde ugraset unna.

2.3.7 Populasjonen når bæreevnen i området og vokser ikke lenger. begrensende faktorer er: mat. plass, sykdommer og rovdyr.

2.3.8 Mange insekter har slike svingninger, som fluer, mygg og humler. Smådyr i vann som vannlopper og hoppekreps har også årstidssvingninger. Årsakene er værforhold som temperatur og lys – og tilgang på næring.

2.3.9 Dette er en M-kurve, der rikelig med mat og plass og få konkurrenter fører til at det blir flere mus som overlever. Når det blir for mange, vil det bli mindre av mat og plass – og sikkert også flere av dem som spiser musene. Da vil antallet minke. Slik går bestanden i svingninger.

2.3.10 Bakterier er typisk for ukontrollert vekst. Muggsopp på et gammelt eple er også et eksempel. Kaninen i Australia kan også nevnes. Antallet øker så sterkt, fordi de har rikelig med mat og få eller ingen fiender.

2.3.11 Lusene har mye mat om sommeren, mye planter de lever på. Senere blir det mindre planter, i tillegg til at det kommer til flere som spise dem. Marihønelarver liker godt lus.

2.3.12 Noen muligheter: Klimaet kan ha blitt bedre for elgene (varmer, mer planter), og det kan ha blitt mer kontroll på jakt. Har du flere muligheter? Det kan se ut som om antallet vil øke fortsatt, kanskje blir det sykliske svingninger på grunn av jakt. Mye elg betyr mye jakt. Færre elg betyr mindre jakting. Antall skutte dyr under jakt bestemmes ofte av myndighetene ved at jegerne får kvoter, dvs. får et antall de har lov til å skyte. Mange dyr gir høye kvoter.

 

2.4.2 Land med stor befolkningsvekst er ofte i utgangspunktet fattige land, U-land. De har gjerne problemer med å få råd til skole, barnehage, legehjelp osv til den stadig voksende befolkningen. Det vil også kunne bli vanskelig å skaffe arbeid og mat og gode nok boforhold til en stadig voksende befolkning.

 

 

2.5.2 1 er rett

2 er feil – men på sikt kan det føre til konkurranse slik at noen populasjoner minker.

3 er feil. Det fødes som regelig for mye

4 er feil. Det er ikke det maksimale tall, men det høyeste tall som kan klare seg over en viss tid,

5 er feil. De aller fleste arter øker mest om sommeren

6 er feil. Innvandring vil nesten alltid påvirke de som er der fra før

7 er feil. Det må stoppe en gang. Det tar jo slutt på mat og annet

8 er rett

9 er feil. Når J blir til S viser det at det er kontrollert vekst

10 er rett.